Wolfram har det høyeste smeltepunktet av alle metaller. Smeltepunktet er omtrent 3.422 grader Celsius (6.192 grader Fahrenheit). Wolframs ekstremt høye smeltepunkt kan tilskrives flere nøkkelfaktorer:

1. Sterke metalliske bindinger: Wolframatomer danner sterke metalliske bindinger med hverandre, og danner en svært stabil og sterk gitterstruktur. Disse sterke metalliske bindingene krever en stor mengde energi for å bryte, noe som resulterer i wolframs høye smeltepunkt.

2. Elektronisk konfigurasjon: Den elektroniske konfigurasjonen av wolfram spiller en avgjørende rolle i dets høye smeltepunkt. Wolfram har 74 elektroner ordnet i sine atomorbitaler og har en høy grad av elektrondelokalisering, noe som resulterer i sterk metallbinding og høy kohesiv energi.

3. Høy atommasse: Wolfram har en relativt høy atommasse, noe som bidrar til dens sterke interatomiske interaksjoner. Det store antallet wolframatomer resulterer i en høy grad av treghet og stabilitet i krystallgitteret, noe som krever store mengder energitilførsel for å forstyrre strukturen.

4. Ildfaste egenskaper: Wolfram er klassifisert som et ildfast metall og er kjent for sin utmerkede varmebestandighet og slitestyrke. Det høye smeltepunktet er en definerende egenskap for ildfaste metaller, noe som gjør den verdifull for bruk i miljøer med høy temperatur.

5. Krystallstruktur: Wolfram har en kroppssentrert kubisk (BCC) krystallstruktur ved romtemperatur, noe som bidrar til dets høye smeltepunkt. Arrangementet av atomer i BCC-strukturen gir sterke interatomiske interaksjoner, noe som forbedrer materialets evne til å tåle høye temperaturer.

Wolfram har det høyeste smeltepunktet av alle metaller på grunn av sin bemerkelsesverdige kombinasjon av sterke metalliske bindinger, elektronkonfigurasjon, atommasse og krystallstruktur. Denne spesielle egenskapen gjør wolfram uunnværlig for bruksområder som krever at materialet opprettholder sin strukturelle integritet ved ekstremt høye temperaturer, for eksempel romfart, elektriske kontakter og høytemperaturovnskomponenter.

Molybden har en kroppssentrert kubisk (BCC) krystallstruktur ved romtemperatur. I dette arrangementet er molybdenatomer plassert i hjørnene og midten av kuben, og skaper en svært stabil og tettpakket gitterstruktur. Molybdens BCC-krystallstruktur bidrar til å øke dens styrke, duktilitet og motstand mot høye temperaturer, noe som gjør det til et verdifullt materiale for en rekke industrielle bruksområder, inkludert romfart, høytemperaturovner og strukturelle komponenter som tåler ekstreme forhold.